3D Art
By Heidi Kristin Paulsen
Velkommen
Fotogalleri
Tilfeldighetene som skaper nye veier
Våren 2021 , når Norge stengte ned, ble tilværelsen fylt med slektsforskning , spesielt på min fars side. Interessen for forfedre, livet de levde og hvordan det var har alltid interessert meg, og nå fikk jeg god tid til å utforske.
Samtidig som jeg søkte selv, fikk jeg også god hjelp fra fagfolk når jeg selv stod fast, og plutselig befant jeg meg i Trøndelag, nærmere bestemt Inderøy. Ikke et ukjent område for meg som selv har vokst opp på Hylla på Røra, hvor min mor er født. Her bodde jeg mine første barneår frem til 12 årsalder. Da flyttet vi sørover til Nittedal hvor jeg i dag bor.
Min fars forfedre hadde tråkket spor her på Inderøy, nærmere bestemt som Husmannsfolk under Sundnes Gård. Kreativiteten vokser i takt med min søken, gamle bilder fra en svunnen tid kan jeg lett drømme meg bort i, og nysjerrigheten tok meg. Det må da gå an å lage litt liv i de gamle bildene ....
Jeg kontaktet eier av Sundnes, Brynhild , og spurte om jeg fikk lov å ta bilder av gården ... et fantastisk trivelig treff endte med invitasjon til å holde utstilling på nettopp Sundnes.
Samarbeid med både Brynhild Vaadal og Inderøy museum og historielag har vært uunværlig . Å få oversikt over alle Husmannsplasser , og alle spennende fortellinger gir enda større ønske om å lage en utstilling om livet på gården og Husmannsplassene rundt.
Nå er dato satt og jeg gleder meg til for meg Debudtutstilling i mine forfedres fotspor på Sundnes, Inderøy . 22.Juli åpner utstillingen , og vil være åpen til og med 6.august. Det blir muligheter for å kjøpe bilder om du finner noe av interesse, og bildene er unike og kun ett av hvert slag.
Sundnes, Inderøy
Sundnes er nevnt første gang i Aslak Bolts jordbok fra 1430-åra og var erkebispegods. Navnet er skrevet "Sunnese" - senere på ulike måter, og beskriver trolig etter den lokale dialektuttalen, det søndre neset. Ved kirkereformasjonen i 1537ble gården stasgods/kongsgods.
Fra siste halvdel av 1500-tallet og et hundreår fremover hadde fogden i Inderøy fogderi bruksrett og bodde på Sundnes. I 1660-åra ble gården solgt til Amtskriveren Iver Balterzen som solgte til fogd Søren Hjermind få år etterpå.
Christian Wittrup og senere sønnen Peder eide Sundnes, mange andre gårder og til slutt alle kirkene i prestegjeldet fra 1691 til 1781. Daa ble alt solgt til major Henrik Angell. Familien Angell begynte etter hvert å selge unna, og i 1839 ble til slutt Sundens-gården solgt til Lauritz Rolfsen. Videre var det flere eieren. Den mest kjente av dem var Herman Løchen som hadde gården fra 1847 til sin død i 1876. Han var en foregangsmann på så mange områder og drev Sundnes opp til et mønsterbruk.
Etter nok en periode med ulike eiere, benytta Inderøy Kommune forkjøpsretten sin til Sundnes i 1921. Husmannsplassene- og det var i alt 28 av dem - og noe mer areal ble solgt til presten Egede Nissen Severus til bruk som barneheim for foreldreløse gutter. Det var barnehjemsdrift fra 1923 til 1948. Nils J. Aune fra Inderøy kjøpte Sundnes i 1950. Han kom da fra USA. Naturgrunnlaget er 565 da, av dette 418 da dyrkajord og 82 da skog.
Dagens driftsform er gras og korndyrking. Noe av dyrkajorda er bortleid.
Det er hovedbygning i herregårdsstil med ukjent datering, modernisert 1951 og senere. I vinkel med denne på en side "Wittrup-låna" fra 1698, og på andre sida en lignende bygning ombygd til meieridrift av Herman Løchen. Dette var første meieridrift på Inderøy. En stor "vognbu" fra 1700-tallet og fjøsbygning oppført i 1860 av Løchen.
Hele gårdsanlegget med bygningene og hagen i engelsk stil ble freda i 1923.
Et prosjektsamarbeid mellom eier riksantikvar og fylkeskonservator om vedlikehold av alle hus med fredningstatus kom igang i 2008. Det er fraskilt areal til utvidelse av Sundnes Brenneri, til kommunalt renseanlegg, veger og noen boligtomter.
Det er registrert fornminner i form av gravrøyser og funn i jorda.
Nåværende eier av Sundnes er Brynhild Johanne Vaadal.
Carol og Leif Tronstad bor også på gården.
kilde:Inderøybøkene Heim og folk - bind V Sakshaug del II